NYE "OPPSKRIFTER" PÅ GAMLE ØVELSER

Innkallingslek for valper eller voksne hunder  |

Doggie-ZEN - du må gi opp noe, for å få noe bedre.... 

NILIF - Nothing In Life Is Free 

RRR = Really Reliable Recall (god innkalling)

Disse "oppskriftene" har jeg skrevet for Norsk Kooikerklubbs medlemsblad "Kooiker'n".

Trening med kooiker har de siste årene tatt all min fritid. Mye rart har jeg lært mine to kooikere, men enda mer har de lært meg! Gleden og iveren en kooiker utstråler under trening, er for meg en stor vitamininnsprøytning.

   

Innkallingslek for valper eller voksne hunder


Hvorfor:

Denne innkallingsleken:

  • Gjør en valp/hund trygg på mennesker selv hvis de skulle gjøre brå og truende bevegelser mot hunden

  • Lærer den til å lytte etter om noen roper på den

  • Lærer den til å gi respons ved å gå bort til den som roper

  • Lærer den å gå bort til kun de som roper på den

  • Lærer den å sette seg istedenfor å hoppe opp

  • Lærer den å bli tatt på og til å akseptere å bli holdt fast

  • Er fin for familier med valp og barn fordi den gir barn noe positivt å gjøre med valp.

 


Innkalling - en morsom lek

Hvordan:

  • 2 (eller 10) personer står mot hverandre i den avstanden hunden kan takle (3–4 m avstand til å begynne med - øk avstanden gradvis). Begynn gjerne innendørs uten andre forstyrrelser.

  • Alle har GODE godbiter (f.eks. roastbeef, kylling, gulost)

  • Person A ser opp mot taket og er stille. Person B roper på hunden og gjør det som er nødvendig for å få hunden til å komme: Kneler, klapper på gulvet, viser godbiten – men sier ikke det ”kom”-ordet som dere har valgt.

  • Når hunden nærmer seg person B, roser han og legger godbiten mellom føttene sine og reiser seg opp igjen. Hunden spiser godbiten.

  • Person B ser så opp mot taket og Person A roper på hunden, roser når hunden kommer, og legger godbiten mellom føttene sine.

  • Når hunden spiser godbiten og straks etterpå begynner å gå mot neste person som påkaller oppmerksomhet, da først begynner den personen å si det ”kom”-ordet dere har valgt. Kun den personen som roper, skal rose og belønne hunden. Går hunden til en annen, skal denne personen forholde seg passiv og bare se opp mot taket.

 Progresjon:

  • Når hunden er vant til å finne godbiten mellom føttene, vent litt før godbiten legges der. Når hunden ikke finner godbiten, ser den vanligvis opp, og ofte går da bakenden i gulvet, hunden sitter, ros og legg ned godbiten! Slipp deretter godbiten bare når hunden har satt seg

  • Ta på hunden og klapp den en stund før godbiten slippes

  • Hold litt i halsbåndet før godbiten slippes

  • Ta båndet av og på før godbiten slippes

  • Lek denne leken på stadig nye steder og med stadig mer forstyrrelser

  • Se på hunden og bøy deg fremover og mot hunden når godbiten slippes. Etterhvert kan du gjøre litt mer brå bevegelser fremover både med kroppen og hendene (gradvis mer og mer). Mange hunder opplever vanligvis dette som truende og kan reagere med å forsvare seg, men tar dere det gradvis og forsiktig med i leken, kan dere ved trening gjøre dette til noe hunden vil gjenkjenne og forbinde med noe positivt.

Dette er en fin lek å leke med barn og valp fordi det gir barn noe positivt å gjøre med en valp, og fordi en valp vanligvis vil begynne med å gå til barnet før den går til de voksne (spesielt hvis barnet får de beste godbitene). Vi legger ikke på ”kom”-ordet før atferden er inne, og dermed blir barnet den første som får bruke ordet ”kom”, og hvorfor det: Jo, naturligvis fordi hunden liker barnet best..... 

 

Doggie-Zen – du må gi opp noe, for å få noe bedre...

                    

Hvorfor:

Doggie-Zen er en sentral grunnferdighet eller en treningsfilosofi som du har nytte av enten du vil gå på utstilling, ha en lydig hverdagshund eller konkurrere i en form for hundesport.

En hund som vil noe, gjør alt for å få det. Den hunden er ikke født som stopper opp og vurderer om det er lurt å stjele roastbeefen fra kjøkkenbenken. Hunder er ikke født med selvkontroll, og du kan ikke lære hunden selvkontroll, men du kan arrangere situasjoner hvor hunden lærer seg selv selvkontroll.

Doggie-Zen passer godt for aktive og intense hunder, og kan trenes fra valpen kommer i hus. Starter du tidlig, etablerer du en god vane. Hunden lærer å spørre om lov før den stormer bort til det den har lyst på, og den lærer å tenke selv og å foreta riktige valg – dvs de valgene du ønsker. 


Tar kontakt og spør om lov

Hvordan:

  • Sett deg på gulvet sammen med hunden med et lager av godbiter på bordet (slik at du, men ikke hunden, får tak i godbitene)

  • Ta en godbit (f.eks. gulost) i hånda så hunden ser det, og lukk hånda over godbiten.

  • Hunden skal så finne ut at eneste måten å få godbiten på, er å gå vekk fra godbiten.

  • Uansett hvor mye hunden snuser, slikker, klorer på hånda di, ikke si noe og ikke ta hånda vekk!

  • Det øyeblikket hunden ser litt vekk fra hånda di, si ”værsågod” og la hunden få godbiten.

  • Gjør du dette noen ganger, vil hunden snart skjønne at den må se vekk, og så gå vekk fra godbiten for å få godbiten. Du er da klar for å øke kriteriene og for å sette kommando på øvelsen (i utlandet er kommandoen og øvelsen kjent som ”leave it”) 

  • Varier om hunden får godbiten den venter på, eller noe enda bedre fra deg (dette fordi du senere ikke alltid ønsker at hunden skal få det den vil, selv om den utviser selvkontroll). 

Progresjon:

  • Hunden holder seg borte fra godbiten i hånda di i 5 sekunder 

  • Hunden holder seg vekk fra godbit i sofaen i 10 sekunder (pass på at hunden ikke får tak i godbiten – sitt på huk til å begynne med – klar til å dekke over godbiten med hånda di)

  • Hunden holder seg vekk fra godbit i en annens hånd i 20 sekunder.

  • I løst bånd holder hunden seg borte fra godbit på gulvet i 30 sekunder (varier om hunden får godbit fra gulvet eller enda bedre godbiter fra hånda di)

  • Du roper på hunden, og den løper forbi godbitene du har lagt på gulvet. 

 Belønning:

Med Doggie-Zen kan du ofte bruke omgivelsene som belønning for hunden:

  • Hunden drar i båndet og vil bort til en lyktestolpe. Ikke la den komme bort før den har tatt kontakt med deg (snudd seg mot deg),  OG går i slakt bånd (stå helt rolig når båndet strammes – gå når hunden slakker båndet).

  • Hunden maser og vil raskest mulig ut av døra eller vil storme ut av bildøra. Vent til hunden sitter før du åpner døra, og selv når døra står på vidt gap, skal hunden sitte til du sier værsågod. Reiser hunden seg, bare lukk døra rolig, og la hunden prøve igjen. 

  • Når du ikke vil at hunden skal gå bort til det den vil, f.eks når dere på tur ønsker å passere en katt eller annen hund, hestemøkk, matrester eller glass-skår på veien, gi kommandoen du har lært inn, ros og belønn hunden med godbiter eller leke når hunden går forbi!

Du får en hund som tenker og som skjønner den må be deg om lov. En hund som tenker selv, som ikke straffes for å feile, men gis sjanse til å prøve igjen, vil foreta flere og flere riktige valg! Kooikeren utstråler en enorm glede og iver når den jobber,  og gjør du alt om til positive treningssituasjoner, får du en glad og logrende hund som gjør akkurat det du ønsker.

Ta fantasien i bruk for å finne ut hva du kan bruke Doggie-Zen til! Hva har hunden din lyst til, og hva vil du den skal gjøre for å få det den vil? Legg opp treningen så hunden lykkes ofte, og gjør øvelsene gradvis vanskeligere. 

Husk: Suksess kommer med små skritt!

 

    

                                                           

NILIF = Nothing In Life Is Free..... 

 

§         I Norsk Kooikerklubb’s rasebeskrivelse står: ”En konsekvent oppdragelse er nødvendig for at hunden ikke skal bli usikker og trekke seg tilbake”. 

§         I den kanadiske står: ”The Kooikerhondje is a sensitive and intelligent dog with a lot of temperament. It is a challenging breed to own, requiring strong leadership and gentle handling.”

§         I den hollandske står: ”The sensitive and intelligent Kooikerhondje does not need a loud voice or a hand, but he does need a very consistent approach and determined guidance, which makes the natural overweight of the master very clear. ”

Ord som går igjen i rasebeskrivelsene er: Konsekvent oppdragelse, hunden må vite den har en trygg leder, hårdhendt behandling eller streng stemme må unngås.  Gamle, hårdhendte lederskapsmetoder er  heldigvis for lengst utgått på dato, men hva bør vi kooiker-eiere gjøre? NILIF må være ”oppskriften”:

Hvorfor:

Det opprinnelige NILIF-programmet ble utviklet av Deb McKean, amerikansk atferdsrådgiver, veterinær og lydighetstrener, men mange har laget egne varianter av programmet senere. Programmet er effektivt for sky og forsiktige hunder fordi de slapper av når de vet eieren overtar alt ansvar. Programmet er effektivt for dominante og selvsikre hunder, fordi de lærer at lederrollen er opptatt og at de vil få et morsommere liv uten en ledertittel. Programmet er like velegnet for hunder midt mellom disse to ytterlighetene, fordi hundene lærer seg til å stole på og akseptere deg som leder.

Hvordan:

Hovedtanken i NILIF er at du styrer tilgangen til alt hunden din liker,  f.eks.:oppmerksomhet,  lek, mat, turer,  bilturer, løpe løs, leke med andre hunder. Det er viktig at du starter og avslutter alle aktiviteter, og at du er den som først tar kontakt, både med hunden din, og med folk/hunder som kommer hjem til dere eller som dere møter på tur.

Har du en hund som innendørs maser, piper, bjeffer, dytter på hånden din for å få deg til å klappe den,  anbefales at man begynner programmet med å overse hunden når den tar kontakt (samme regler bør ikke gjelde når hunden er løs utendørs). Når du sitter og ser TV, og hunden uoppfordret kommer bort og dytter til hånden din for å bli klappet, ikke si noe, ikke skyv den vekk, ikke se på den,  bare overse den. Antagelig vil hunden være ganske pågående hvis den har lykkes med dette før, men forhåpentlig gir den snart opp. Du kan klappe hunden og gi den oppmerksomhet resten av kvelden, hvis du vil, forutsatt at du har bedt hunden komme til deg.

Progresjon:

Hunden bør kunne noen få øvelser før du går videre. Videoklipp av positiv innlæring av enkle øvelser, finner du under ”Dog Training” på http://www.nerdbook.com/sophia/movies.html . Egentlig holder det om hunden kan ”sitt”, men lær den gjerne også dekk, bli og/eller noen tricks.  Så snart hunden kan noen  få øvelser, kan du begynne å praktisere NILIF. Før hunden din får noe den liker av deg, må den gjøre noe den kan. Hver gang hunden gjør det den blir bedt om, roser du den, og lar den få det den vil, f.eks.:

  • Dere skal gå tur, og hunden din må sitte inntil du har tatt på båndet 

  • Du åpner bildøra, og hunden din må bli utenfor/i bilen til du sier den kan få gå inn/ut.

  • Du skal gi hunden din mat, og den må ligge i ro inntil matfatet er satt ned og du har sagt værsågod.

  • Hunden din vil hilse på andre hunder den møter på tur, men den må ta kontakt med deg først.

  • Barna hjemme skal gi hunden en godbit, men den må gjøre et innlært tricks først. 

 

De færreste av oss greier nok være konsekvente på alt, og det er for de fleste hunder ikke nødvendig, men velg ut og praktiser noe  som dere mener dere alltid vil greie. Programmet er viktigere i noen perioder av hundens oppvekst enn senere. For noen hunder kan det være nødvendig å følge deler av programmet hele livet. NILIF forteller hunden at alt godt kommer fra deg og resten av familien, noe som vil gjøre deg og resten av familien til den gode og konsekvente lederen som kooikeren trenger. 

 

Lær mer på internett:

Det finnes mye om NILIF på nettet – bare søk etter ”NILIF + dogs”.  

 

“Med riktig trening kan mennesket bli hundens beste venn” 
(Corey Ford)

 

RRR - The Really Reliable Recall

 

Du trenger to typer innkalling:

  • Hverdagsinnkalling
     
  • RRR = Nødstilfelle-innkalling

Mange hunder har en ”Jeg kommer snart”-innkalling – dvs. tilslutt kommer de.  Her kommer oppskriften på hvordan legge grunnlaget for en innkalling som alltid fungerer, uansett hva hunden gjør og uansett på hvilken avstand hunden er, om den leker eller løper etter ekorn.  Hunden skal uten å tenke reagere på et innlært signal og komme til deg.

 

1)  Begynn enkelt – øk vanskeligheten gradvis:

Før treningen på RRR kan begynne, må vanlig hverdagsinnkalling være innlært etter samme ”oppskrift”. Samtidig med at du trener på vanlig hverdagsinnkalling, legger du et godt grunnlag for å kunne fortsette med innlæring av RRR.

  • Bestem deg for ordet du vil bruke når du skal rope på hunden din - antagelig vil du bruke hundens navn og/eller ”kom” .
  • Innkalling fungerer til å begynne med best innendørs hvor  ingenting annet spennende skjer, så begynn treningen inne. Ta med deg  godbiter, og hvis nødvendig, vis hunden godbitene de første par gangene. Til å begynne med holder det med et par meters avstand til hunden når du skal rope på den. Når hunden kommer, ros og belønn den!
  • Øk gradvis vanskeligheten til større avstand og andre rom. Snart er du klar for å finne et rolig sted ute.
     

2)  Planlegg så du legger opp til suksess hver gang:

  • Mest mulig tid uten bånd evt med langline hvis du ikke får tak i hunden uten. La hunden løpe løs og få snust ferdig før du begynner trening på innkalling.
     
  • Ikke rop på hunden for noe som kan oppleves som negativt, dvs ikke rop for å ta på bånd, klippe klør eller sette hunden i buret. Tenk alltid før du skal rope: Blir dette en positiv innkalling! Kan det oppleves negativt, gå og hent hunden, ha med godbiter og få med deg hunden dit dere skal.
     
  • HVER gang hunden kommer til deg, belønn den – selv om du ikke har ropt på den! Dette er avhengig av hvordan hunden er, for klynger den seg til deg i utgangspunktet, dropper du å belønne hver gang den kommer til deg.
     
  • IKKE rop hvis du tror hunden ikke kommer – gå og hent den! Da unngår du å lære den at når du roper, behøver den ikke komme.
     

3)  Legg et godt grunnlag for tillit og samarbeid med hunden:

  • Belønning: Hver gang du belønner hunden for noe den gjør riktig, bygger du opp et godt samarbeid med hunden din! Belønning må være noe hunden din liker – det mest effektive er vanligvis gode godbiter og lek/leker. Bruker du leker som belønning, ikke bruk bare leker som må kastes, da kan du fort lære hunden din til å komme, for så å løpe vekk fra deg igjen.
     
  • Innkallingslek: Dette har jeg skrevet om i et tidligere nummer av Kooiker’n (innlegget vil også snart bli lagt ut på kooikerklubbens hjemmeside).
     
  • Gjemsel: Gjem deg inne (bak gardiner eller dører) eller ute på trygge steder – ta med kjempegode godbiter og/eller leker hunden liker. Dette lærer hunden at det er hans jobb å passe på deg – ikke omvendt. Når du skal gjemme deg ute, få en medhjelper til å distrahere hunden – f.eks. ved å gi godbiter – så den ikke ser at du gjemmer deg. Rop på hunden, men tar det lang tid før hunden finner deg eller nøler den, er den ikke klar for noe så vanskelig. Gå tilbake til å trene mer inne.
     
  • Navnelek: Bruk hundens navn eller et oppdiktet ord som sies i et spesielt tonefall som skal bety ”se på meg”.  Si hundens navn i det tonefall du har bestemt når du tror hunden vil se på deg. Få til 100 riktige responser – men tren kun 2-3 ganger pr gang. Hvis du roper, og hunden ikke ser på deg, løp øyeblikkelig vekk, lek med leken selv, spis godbiten – gjør hva som helst som kan forbause hunden. Rop ALDRI ordet én gang til!!!  

 

Tilleggsinfo før RRR-trening

Når du har trent hverdagsinnkalling etter ovenstående 3 punkter, kan du begynne inntreningen av RRR, som er en nødstilfelle-innkalling hvor hunden ikke skal tenke, den skal bare reagere. Treningen på RRR vil gjøre også hverdagsinnkallingen bedre. Innlæringen av RRR begynner som punkt 1 i ovenstående, men ha i tillegg nedenstående i bakhodet:

  • Bestem deg for et helt nytt signal/ord. Ordet må være et ord som ikke brukes til noe annet og som høres på lang avstand og er lett å huske i nødstilfelle. Velger du en plystrelyd, må du greie å plystre også når du er stresset og tørr i munnen – noe de færreste klarer.
     

  • Bruk RRR-signalet 3 ganger daglig de neste uker/måneder når du er 100% sikker på at hunden kommer og ingenting spennende skjer, f.eks.når hunden allerede er på vei mot deg.  Du kan også få noen til å holde hunden og så løpe vekk mens du roper signalet en gang.
     

  • Si ordet bare én gang – det kommer ikke til å virke hvis det repeteres. Hunden skal ikke tenke – bare reagere på et innlært signal. Du har nok også slike innkallinger,  f.eks. på ektefellen som svarer:  Jeg kommer om et øyeblikk. Men – du har sikkert også et spesielt tonefall som forteller at det er en nødssituasjon, hvor ektefellen slipper alt og løper til deg. Det er denne formen for innkalling vi nå skal lære hunden.
     

  • Ros hvert skritt mot deg. Det viktigste er å rose idet hunden snur og ser på deg, men fortsett å vise entusiasme helt til hunden er helt framme hos deg. På denne måten lærer du hunden at dette er noe du vil den skal gjøre.

Belønningen må være noe helt nytt, belønningen gis lenge, og det bør være variasjon og gjerne også kombinasjon mellom f.eks.

  • Godbiter: Roastbeef (virker på 99% av hundene), lammekjøtt, fiskekaker, kalkun, vafler, kylling, gulost, skinke, kokte leverbiter (spar noe fra middagen, del opp i småbiter og putt i fryseren)

  • Leker (ball, frisbee, tauleke, pipedyr)

  • Deg - kos + klapp

  • Oppmerksomhet

Hvordan belønne:

  • Når du skal gi godbitene, del dem i mange småbiter, ros og snakk med hunden hele tiden mens du gir og/eller kaster til den (varier om du gir direkte til hunden, legger godbiten på bakken, kaster godbiten bortover, holder godbiten høyt/lavt osv).
     

  • Tenk deg en hund som vrir seg ut av båndet og løper vekk fra deg, som setter etter en katt og styrter mot E6. Hvordan ville du belønne at hunden kommer når du roper i en slik situasjon? Belønn som om hunden akkurat har unnsluppet døden – selv om den bare kom til deg fra andre siden av rommet.
     

  • Gi belønning i 30 sekunder, men be ikke hunden sette seg når den kommer. Sørg for å ta på hunden mens du gir hunden godbiter. For å få følelse av hvor lenge 30 sekunder er, få noen til å ta tiden.
     

  • Når hunden kommer til deg når du har ropt på den og du har belønnet den, hold noen minutter i halsbåndet, men la den så løpe avgårde igjen.

 

Begynn RRR-treningen
Med ovenstående i frisk erindring er du klar til å begynne treningen på RRR.  Det betyr at du skal begynne som nevnt under hverdagsinnkallingen under punkt 1, men nå med nytt ord, og lengre og enda bedre belønning.  

Begynn forfra igjen med trening innendørs. Ute bør du benytte deg av alle de gangene når hunden allerede er på vei mot deg, og du kan også la en medhjelper holde igjen hunden. Hva hvis hunden ikke kommer – hvis den blir distrahert når medhjelper holder hunden: Løp vekk – gjør noe uventet – gjem deg – lek med leker selv – spis opp godbiten. Medhjelper må da stå passiv: Rop en gang til – forhåpentlig kommer hunden – men ta dette som et tegn på at du bør øve mer inne før du igjen prøver ute......... 

Ser du ingen fremgang eller nøler hunden med å komme, spør deg selv:

  • Trener du 3 ganger daglig?
     

  • Sier du signalet kun én gang?
     

  • Roper du bare når du vet hunden vil komme?
     

  • Belønner du i minst 30 sekunder?
     

  • Bruker du virkelig god belønning? (og det siste er mest vanlig – vi er gjerrige....)

 

Når kan du begynne å bruke RRR?

Jo lengre tid du bruker på innlæringen, jo lenger tid det går uten at du bruker RRR-ordet i en situasjon hvor du ikke er sikker på at hunden kommer,  jo sterkere vil det virke. Det betyr at når du virkelig trenger ordet, vil det virke bedre,  jo lenger tid du har brukt på å :

  •  Trene 3 ganger daglig
     

  • Rope kun når du vet hunden kommer
     

  • Rose hele veien mot deg og belønne lenge.

 

Innkalling krever frihet:
Får ikke hunden nok tid uten bånd,  kan det være vanskelig å finne en belønning som er bedre for den enn å løpe løs. For å overholde båndtvangen kan  langline være et hjelpemiddel. Da får hunden frihet mens du fortsatt har kontroll. Når hunden kommer til deg når du har ropt på den, hold noen minutter i halsbåndet, men la den så løpe avgårde igjen.

Det kan ta et år
med trening før dette fungerer, og så livslangt vedlikehold. Ikke misbruk RRR-ordet – dvs hvis du kan bruke hverdagsinnkallingen, gjør det isteden - spar RRR-ordet til du virkelig trenger det. Fortsett treningen på RRR så lenge hunden lever – og når du trener på det – ha ALLTID skikkelig god belønning med deg!